Da er ferien bestilt

Det lønner seg å være tidlig ute, er det ikke sånn? Nå er i hvert fall ferien for sommeren 2017 bestilt. Destinasjon: Páfos, Kypros! Pris: Cirka 30 tusen kroner, med fly og hotell. 

30 tusen kroner høres kanskje ikke ut som et røverkjøp for to voksne og et barn i 2 uker, men det er før du får vite om hotellet: 5 stjernes hotell, med treningssenter, svømmebasseng, tennisbane, privat strand – som for øvrig ligger 50 meter fra hotellet – og mye, mye mer.

For hoteller i Europa kan man spare mye penger på å bestille 3-5 måneder i forveien. Det er ikke unormalt å få over 20 prosent billigere ferie på å være tidlig ute, som vi var! Jeg kommer til å sjekke prisutviklingen på både flyreisen og hotellet fremover, for å se at det også gjaldt for vår reise.

Siden mye kan skje før vi reiser, brukte vi selvfølgelig et kredittkort til å betale for reisen. Da er vi sikret dersom hotellet av en eller annen grunn skulle gå konkurs, eller om flyselskapet skulle lide samme skjebne. Reiseforsikring har vi fra før av, så da er det den beste forsikringen som gjelder for oss (laveste egenandel og høyeste dekning).

Minibank-uttak i Kypros bør ikke være et problem. Vi tar derfor ikke å veksler penger på forhånd, men benytter oss heller av et gebyrfritt kredittkort til uttakene. Husk for all del at dersom du liker å ha med deg kontanter, til f.eks taxi til hotell og mat for første dagen, bør du ikke veksle penger på Gardermoen. Her får du nemlig en meget ufordelaktig kurs på valutaene. Benytt deg heller av FOREX og lignende vekslingskontor.

Jeg innrømmer: jeg tok opp et forbrukslån

Ja, du leste riktig: for nøyaktig 1 år og 4 måneder siden tok jeg opp et forbrukslån. Du lurer sikkert på hvorfor og kanskje hvor mye jeg tok opp i lån – og gjett hva, det skal du få svar på i dette blogginnlegget.

lese-bok
Selv om lånet så og si gikk smertefritt, er det deilig å tenke på at lånet nå er innfridd.

Både nå og på det tidspunktet jeg tok opp forbrukslånet, var jeg fult klar over at dette ikke akkurat er det beste lånet i byen. Kanskje er det en av de «verste», sett vekk ifra de lånene som gjør at du kan utsette betalingen eller kredittkortgjelden. Nei, jeg visste godt at lånet kom til å koste meg en solid sum i renter, men jeg valgte å ta opp lånet uansett.

Grunnen til at jeg tok opp lånet var at jeg trengte penger (duh!). Pengene ble ikke brukt på sus og dus, men til oppussing av rommet til minstemann. Jeg burde selvfølgelig ha spart opp penger og sånt sett unngått å ta opp lånet. Og det gjorde jeg faktisk. Det var bare det at det ikke holdt.

Etter å ha sammenlignet lån, fikk jeg innvilget et forbrukslån på 70 tusen kroner. Og den effektive renten var på 14 %. Selv om jeg valgte en nedbetalingstid på 3 år, ble lånet innfridd før sommer. Det krevde en porsjon disiplin, men det var heller ikke så vanskelig nå som jeg hadde fått pusset opp rommet slik jeg ønsket det.

Så var det verdt det?

En økonomi ville helt sikkert kommet med et bestem «nei», men for meg var det egentlig verdt de ekstra kostnadene. Det optimale ville vært om jeg kunne fått et lån gjennom banken med sikkerhet i boligen, men vi har, dessverre, ikke høy nok egenkapital til å få innvilget dette. Så forbrukslånet ble for oss greit alternativ.

Vil jeg anbefale å gjøre det samme til andre?

Sannsynligvis ikke. Men det er mest fordi jeg ikke vet hvordan vedkommende vil håndtere lånet, og hva pengene egentlig blir brukt til. Siden jeg nedbetalte lånet relativt raskt, kom jeg meg billigere unna. For andre kan det være at det er mer enn nok med å følge nedbetalingstiden som ble gitt i utgangspunktet. Lenger tid er lik høyere rentekostnader totalt sett.

Uansett, neste gang vi har behov for oppussing har vi forhåpentligvis mer i egenkapital slik at bankene gir oss et lån med en lavere rente.

Mine generelle råd:

  • Ikke ta opp et forbrukslån hvis du heller kan få et lån med sikkerhet
  • Nedbetal lånet raskest mulig for å slippe unna med mest mulig renter
  • Ikke fall for fristelsen ved å ta opp mer penger enn det du har behov for
  • Aldri, jeg sier aldri, ta opp et forbrukslån for å betjene annen gjeld. Det eneste unntaket er ved refinansiering

 

Kjøp av kamera

Jeg har gått rundt de siste ukene og sett på ulike fotoapparater som kan passe til mitt bruk. Men for å være ærlig: det er en jungel der ute! Megapixler, ISO, bilder per sekund .. Ja, her skjønte jeg fort at et kamera ikke bare er et kamera.

Jeg tenkte derfor at jeg først måtte tenke over hva det er jeg kommer til å bruke kameraet til. Hovedsakelig er det å ta hverdagsbilder av familie, venner, natur og alt annet som måtte komme opp. Noen av bildene ønsker jeg å printe ut for å henge opp på veggen, og det var visst her antall megapixler kommer inn i bildet (tok du den?). For jo større bildet blåses opp, desto mer megapixler må du ha for at skarpheten på bildet ikke skal ødelegges. Artikkelen fra Tomsguide.com forteller dette grundig (takk!).

Antall bilder per sekund skjønte jeg det som var særlig viktig for fotografer som ønsket å ta bilder av noe som beveget seg, enten det gjaldt idrett, hester, biler og alt annet som har en tendens til å bevege seg. Selv om jeg selvfølgelig kommer til å ta bilder av «objekter» som beveger seg, så jeg ikke på antall bilder per sekund som mitt viktigste kriterium.

ISO fra 100 til 100.000? Nå er jeg langt ifra en fotograf, men slik jeg forstod det kan man ta bilder ved ISO 100 når lysforholdene er gode. Jo mørkere det blir, desto høyere ISO må benyttes for å få frem det du skal ta bilde av. Ulempen er at det medfører en del støy på bildet ved høy ISO. Nå skal jeg sikkert ta 95 % av bildene mine i dagslys, så heller ikke ISO var veldig viktig for meg.

Kvaliteten på kameraet er veldig mye mer enn antall megapixler. «Autofokuspunkter» og antall «kryssensorer» var visst noe jeg burde se etter. Jo flere, jo bedre – enkelt og greit.

Så hvilket kamera bestemte jeg meg for?

Til slutt endte jeg på Nikon D3400. Pris? 5.000 kroner. Til mitt bruk fikk jeg mer en god nok kvalitet, og med 24 MP kan jeg blåse opp familiebildene til det formatet jeg ønsker – og beholde kvaliteten.

Nikon D3400

Hvis du har tenkt til å ta massevis av bilder, kan det hende at et dyrere kamera er best for deg. For når det gjelder kameraer så får man som regel det man betaler for. Det skal mye til at et kamera til 5000 kroner slår et til 20000 kroner når det kommer til egenskaper og kvalitet.

Nå skal jeg ut for å ta noen bilder i solnedgangen. Så får vi håpe Nikon leverer varene!

Min sparing

Tro det eller ei – jeg klarer faktisk å sette av penger til sparing hver måned. Det er ikke enkelt, men med blant annet et matbudsjett, så klarer jeg det!

Hva sparer jeg til?

Det første jeg spare til, som jeg nå har klart, var en solid bufferkonto bestående av tre månedslønninger. Så nå kan vaskemaskinen eller bilen gå fyken (bank i bordet), uten at jeg må ty til lån eller andre ugunstige valg.

Nå derimot, sparer jeg ikke til noe bestemt. Jeg plasserer mesteparten av pengene  i et globalt indeksfond, og til nå har jeg faktisk en urealisert gevinst på 4.350 kroner (jippi!). Nå kan det riktignok snu i løpet av kort tid, men i det lange perspektivet satser jeg på å gå ut med en gevinst på 8-10 prosent. Jeg har jo tross alt tatt ørlite med i risiko enn i tradisjonelle sparing, og det må jeg vel få igjen for? Vi satser på det..

I tillegg til indeksfond, «sparer» jeg ved å nedbetale boliglånet. Selv om renten er rekordlav for øyeblikket, ser jeg det på som en god mulighet til å kvitte med en god del gjeld. For ingenting er vel bedre enn å eie alt selv, og ikke la banken ta en del av det – eller?

Til syvende og sist så skal pengene brukes på noe. I mitt tilfelle ligger det fjernt i bakhodet at pengene skal brukes til en ny bolig. I mitt tilfelle har jeg nettopp flyttet inn i et hjem som jeg stortrives i, så her snakker vi minst 5 år frem i tid – perfekt for indeksfond!

Jeg utelater heller ikke at det er mulig at familien tar seg en bedre ferie et år. Det blir uansett ikke brukt mer penger enn hva jeg har spart opp i løpet av et år, og sånn sett setter jeg bare sparingen på hold dette året.

Jeg må innrømme å si at det er gøy å spare når det faktisk begynner å bli et større beløp. Er det ikke slik at den første millionen er den vanskeligste? Uansett, for meg er det enormt motiverende å se at selv små summer, blir til betydelige beløp for en vet ordet av det. Når renten, eller avkastningen, også spiller på lag med deg, går det ekstra fort! Rentes rente, eller kumulativ vekst, er noe jeg liker svært godt.

Jeg nevnte lenger opp at det er mulig at pengene går til neste bolig. Siden jeg bor i Oslo, er det som kjent en enorm prisøkning på boligene, faktisk så mye at jeg sliter med å holde tritt med sparingen. Det er med andre ord ikke like motiverende. Men, ingen ting kan vokse inn i skyene, heller ikke boligprisene. Jeg er forberedt på at prisene alltid vil øke noe i storbyene, men ikke 10 % årlig heller.

Det var mine tanker rundt sparing. Del gjerne dine sparemål og hvordan du sparer, i kommentarfeltet nedenfor. Vi spares!

 

Mye penger å spare på å kjøpe brukt

Bruktmarked
I skrivende stund ligger det 115.805 varer til salgs under «Foreldre og barn» på Finn.no

Barnevogn, bilsete, parkdress, tripp-trapp stol.. Alt koster penger – og til sammen utgjør det veldig mye penger. Faktisk koster barnet ditt nesten 50 tusen kroner før barnet har fylt ett år. Da kan du forestille deg hvor mye det koster totalt før barnet har blitt 18 år (her snakker vi godt over én million kroner).

Hva er vel ikke bedre da om du kan spare litt penger på å kjøpe brukt? For det er ikke alt som absolutt behøver å være flunka nytt.

Det som også er viktig å tenke på er at mye av det som kjøpes er ubrukelig for barnet kort tid etter, enten som følge av barnet vokser, eller at rett og slett barnet har gått lei.

Du finner mye forskjellig barneutstyr på Finn.no. Noen prøver å få overdrevent mye for brukt-utstyret, og disse holder man seg unna (eller i det minste tilbyr en langt lavere pris). Alt over 70 % av nypris er etter min mening for dyrt, selv om det bare er brukt i svært kort tid. Jeg kjøper med andre ord heller noe splitter nytt til tusen kroner, enn det samme brukt til 850 kroner. Det må være mye å spare på å kjøpe brukt!

Ikke bare er det penger å spare på å kjøpe mye brukt, men du kan også selge gjenstander som som barnet ikke har behov for lenger.

For det er massevis av ting som barnet kun bruker i 5-6 måneder – toppen. Barnet vokser naturligvis ut av absolutt alle klær, men også leker kan med fordel selges når barnet har «gått lei». Bruk pengene du får på salg til å kjøpe nye, brukte gjenstander.

Matbudsjett

Dette er kjent for de fleste, spesielt for oss med barn: det går med mye penger til mat. Faktisk er det en av de tre største utgiftspostene vi har – rett etter bolig og transport. Uten et matbudsjett så er det nesten umulig å ha kontroll over forbruket som går til mat og drikkevarer. En sjekk på siste måneds kontoutskrift, gir som regel en «wake up call» for mange.

Ikke overdriv med detaljene

Når du skal sette opp et matbudsjett er det viktig å ikke overdrive detaljnivået. Begynn først med å sette opp nødvendige basisvarer, og en langt mindre andel til «diverse». Det er som regel i «diverse-kategorien» at sløsingen skjer. F.eks en pølse på Narvesen, en kaffe på Starbucks eller en hamburger på bensinstasjonen. Legger du sammen alle disse utgiftene i løpet av et år, så blir du mildt sagt sjokkert over hva det totale beløpet utgjør.

Ikke gå for hardt ut

Det lønner seg heller ikke å gå for hardt ut. Det vil si at hvis du tidligere har ligget på rundt 9.000 kroner i forbruk til mat- og drikkevarer, så kan det være lurt å legge seg på 7.000 kroner de første månedene – for så å se om det er mulig å reduserer budsjettet ytterligere.

Matkonto

Det er noen som liker å ha en så kalt matkonto. Det er en konto som er forbeholdt utgifter til mat og drikke, og vil sånn sett bidra til langt større kontroll over det faktiske forbruket. Dette er gjerne mer vanlig for par som ønsker å ha en felles matkonto med et eget visa-kort. For de som er flinke med økonomien generelt, kan visa-kortet med fordel byttes ut mot et kredittkort (rabatt og cashback).

Budsjettets effekt

Hovedregelen med budsjett er å holde seg til planen. Visstnok kan man overskride budsjettet en sjelden gang, uten at det nødvendigvis betyr at økonomien går i grus. Men poenget er at man skal ha et budsjett en kan leve etter – år etter år. Det er først da en virkelig ser hvor effektivt en budsjett er på økonomien. Penger spart kan i sin tur åpne opp for investeringsmuligheter eller rett og slett til nedbetaling av gjeld. Uansett vil det påvirke økonomien ytterligere i en positiv retning. For her er det snakk om å få mest mulig ut av pengene – hvor sløsing er en fjern tanke.

Sett opp ditt eget budsjett etter din livsstil

Glad i sunn mat
Noen er villig til å betale mer for en sunnere livsstil.

Når man skal sette opp et budsjett er det viktig at det settes opp etter din livsstil. Alt for mange følger f.eks myndighetenes anbefalte beløp for et x antall personen i en husholdning. Dette er derimot veldig generelle – ja, noen vil si alt for lave – beløp. Du kjenner best din egen husholdning, og hva dere prioriterer. Noen velger en sunnere livsstil, til tross for at prisene er dyrere, og andre ønsker å kjøpe mer økologiske matvarer (som også er dyrere). Igjen, poenget med et budsjett er å ikke sløse bort penger til varer som du egentlig ikke hadde hatt behov for. Så da er det opp til deg å finne ut av hva som er sløsing, og hva som ikke er det.