Matbudsjett

Dette er kjent for de fleste, spesielt for oss med barn: det går med mye penger til mat. Faktisk er det en av de tre største utgiftspostene vi har – rett etter bolig og transport. Uten et matbudsjett så er det nesten umulig å ha kontroll over forbruket som går til mat og drikkevarer. En sjekk på siste måneds kontoutskrift, gir som regel en «wake up call» for mange.

Ikke overdriv med detaljene

Når du skal sette opp et matbudsjett er det viktig å ikke overdrive detaljnivået. Begynn først med å sette opp nødvendige basisvarer, og en langt mindre andel til «diverse». Det er som regel i «diverse-kategorien» at sløsingen skjer. F.eks en pølse på Narvesen, en kaffe på Starbucks eller en hamburger på bensinstasjonen. Legger du sammen alle disse utgiftene i løpet av et år, så blir du mildt sagt sjokkert over hva det totale beløpet utgjør.

Ikke gå for hardt ut

Det lønner seg heller ikke å gå for hardt ut. Det vil si at hvis du tidligere har ligget på rundt 9.000 kroner i forbruk til mat- og drikkevarer, så kan det være lurt å legge seg på 7.000 kroner de første månedene – for så å se om det er mulig å reduserer budsjettet ytterligere.

Matkonto

Det er noen som liker å ha en så kalt matkonto. Det er en konto som er forbeholdt utgifter til mat og drikke, og vil sånn sett bidra til langt større kontroll over det faktiske forbruket. Dette er gjerne mer vanlig for par som ønsker å ha en felles matkonto med et eget visa-kort. For de som er flinke med økonomien generelt, kan visa-kortet med fordel byttes ut mot et kredittkort (rabatt og cashback).

Budsjettets effekt

Hovedregelen med budsjett er å holde seg til planen. Visstnok kan man overskride budsjettet en sjelden gang, uten at det nødvendigvis betyr at økonomien går i grus. Men poenget er at man skal ha et budsjett en kan leve etter – år etter år. Det er først da en virkelig ser hvor effektivt en budsjett er på økonomien. Penger spart kan i sin tur åpne opp for investeringsmuligheter eller rett og slett til nedbetaling av gjeld. Uansett vil det påvirke økonomien ytterligere i en positiv retning. For her er det snakk om å få mest mulig ut av pengene – hvor sløsing er en fjern tanke.

Sett opp ditt eget budsjett etter din livsstil

Glad i sunn mat
Noen er villig til å betale mer for en sunnere livsstil.

Når man skal sette opp et budsjett er det viktig at det settes opp etter din livsstil. Alt for mange følger f.eks myndighetenes anbefalte beløp for et x antall personen i en husholdning. Dette er derimot veldig generelle – ja, noen vil si alt for lave – beløp. Du kjenner best din egen husholdning, og hva dere prioriterer. Noen velger en sunnere livsstil, til tross for at prisene er dyrere, og andre ønsker å kjøpe mer økologiske matvarer (som også er dyrere). Igjen, poenget med et budsjett er å ikke sløse bort penger til varer som du egentlig ikke hadde hatt behov for. Så da er det opp til deg å finne ut av hva som er sløsing, og hva som ikke er det.